Se tekst
Tornhaler er en slekt av mellomstore til store agamer, som har en kort, tykk hale med kraftige pigger.
De er utbredt i landene rundt Sahara, og på Afrikas horn og Den arabiske halvøy. Mot nord finnes de i Israel, Jordan, Syria, Irak, og i et lite område i Iran ved Persiabukta. Flere arter blir holdt i terrarier, blant annet Uromastyx ornata, som har gule tverrstriper på ryggen.J. Grathwohl (2001). Afrikanske krybdyr i terrarium 2. Tornhaleagamer, Uromastyx. Nordisk Herpetologisk Forening 111–119.
Alle arter av tornhaler er dagaktive, og er planteetere. De er avhengig både av sterk varme, og av skyggefulle skjulesteder. Tornhaler trives best i halvørken, men de finnes også i wadier og fjellpartier i det sentrale Sahara.* T.M. Wilms & A. Schmitz (2007) A new polytypic species of the genus Uromastyx MERREM 1820 (Reptilia: Squamata: Agamidae: Leiolepidinae) from southwestern Arabia Zootaxa 1394: 1–23
I en taksonomisk studie publisert i 2009 ble slekten Uromastyx splittet, og de tre østligste artene flyttet til slekten Saara. Statusen til flere underarter ble samtidig endret.
Arter Artene under regnes til slekten Uromastyx.Uromastyx, The Reptile Database Tre andre arter ble før regnet til slekten, men har nå blitt gitt sin egen slekt Saara.Wilms; Böhme; Wagner; Lutzmann; and Schmitz (2009). On the Phylogeny and Taxonomy of the Genus Uromastyx Merrem, 1820 (Reptilia: Squamata: Agamidae: Uromastycinae) – Resurrection of the Genus Saara Gray, 1845. Bonner zoologische Beiträge 56(1/2): 55–99.
Uromastyx acanthinura - Nordafrikansk tornhale Uromastyx aegyptia - Egypttornehale
Uromastyx alfredschmidti Uromastyx benti Uromastyx dispar Uromastyx (dispar) flavifasciata Uromastyx (dispar) maliensis Uromastyx geyri Uromastyx macfadyeni Uromastyx occidentalis Uromastyx ocellata – pigghaleagam Uromastyx ornata – ornate mastigure Uromastyx princeps Uromastyx thomasi Uromastyx yemenensis
Referanser
Eksterne lenker thumb|left|Uromastyx ornata
Kategori:Agamer Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1820 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Blasius Merrem