Tjóðveldi (, direkte oversatt: «Republikk», ofte «Republikanerne») er et politisk parti på Færøyene. Partiet ble dannet i 1948, i protest mot at Færøyene ikke fikk sin uavhengighet fra det danske riket etter folkeavstemningen i 1946. Partiets mål er å etablere Færøyene som en selvstendig republikk, som på fritt grunnlag kan samarbeide internasjonalt.
Partiet har arbeidet for å utvide fiskernes og arbeidernes sosiale rettigheter. Tjóðveldi er ikke et erklært sosialistisk parti, men regnes til samme partifamilie som det norske SV og er medlem av Den nordiske venstre-grønne alliansen. Tjóðveldi har også samarbeidet med Scottish National Party og andre separatistpartier. Tjóðveldi er imot et færøysk EU-medlemskap, men ønsker en EØS-lignende tilknytning.
Tjóðveldi står sterkest på Streymoy, fremfor alt i hovedstaden Tórshavn og omegn, på Sandoy, og i noen viktige fiskerihavner som Klaksvík, Vágur og Eiði.
På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «E». Tjóðveldi har siden midten av 1950-årene vært et av de store partiene på Lagtinget, og det har deltatt i en rekke koalisjonsregjeringer. Partiet har også vært representert i det danske Folketinget i flere perioder. Det har aldri vært assosiert med noe dansk parti.
Organisasjon Partiets høyeste politiske organ er det årlige landsmøtet. Partiet er organisert med velgerforeninger i alle landsdeler, som tidligere var valgkretser til Lagtinget. Partiet har også en egen ungdomsorganisasjon, Unga Tjóðveldið. Valgte delegater fra velgerforeningene og ungdomsorganisasjonen har stemmerett på landsmøtet.
Partiet hadde opprinnelig en todelt struktur, der velgerpartiet og lagtingsgruppen var under hver sin ledelse. I 2000 ble vedtektene endret, og velgerparti og lagtingsgruppe ble mer samordnet og åpent for gjensidig påvirkning.
Partilederen velges blant partiets representanter i Lagtinget eller Færøyenes landsstyre. Partiets nestleder skal derimot ikke være blant disse, og nestlederen er også leder for partiets hovedstyre, der velgerforeningene er representert mellom landsmøtene. Partiets leder og nestleder og ytterligere fem medlemmer utgjør et arbeidsutvalg, som står for den daglige ledelsen.
Historie thumb|upright|Erlendur Patursson, partiets ledende politiker i nesten 40 år, var opprørsk og omstridt, men samtidig dypt respektert.
Den mest radikale delen av selvstyrebevegelsen på Færøyene organiserte seg i Føroyingafelag og drev valgkamp for løsrivelse foran folkavstemningen den 14. september 1946. Løsrivelsesalternativet fikk et knapt flertall av de gyldige stemmene. I 1948 fikk Færøyene i stedet en egen hjemmestyrelov innenfor det danske riket. Føroyingafelag mente at danske myndigheter hadde overprøvd folkeviljen, og under et møte 22. og 23. mai 1948 dannet de et nytt parti, Tjóðveldisflokkurin.
Erlendur Patursson ble valgt til partileder. Han ble også redaktør for partiavisen 14. september. Patursson og en annen av partiets grunnleggere, Jákup í Jákupsstovu, var henholdsvis formann og sekretær i Føroya Fiskimannafelag, som ønsket å sikre fiskerne en minstelønn, og stod slik i forreste rekke under fiskerstreikene i 1950-årene.
Partiet stilte for første gang lister ved lagtingsvalget i 1950. Partiet ble oppfattet å være mer radikalt enn Fólkaflokkurin i selvstyresaken og til venstre for Javnaðarflokkurin i økonomisk politikk. Fiskerstreikene og at Danmark ble NATO-medlem i 1949, uten å ha konsultert de færøyske hjemmestyremyndighetene, bidrog til valggjennombruddet. Partiet ble holdt utenfor politisk innflytelse frem til lagtingsvalget i 1962, da alle selvstyrepartiene fant sammen i «selvstyrelandsstyret».
Tjóðveldisflokkurin boikottet i begynnelsen valgene til det danske Folketinget. Partiet stilte liste for første gang ved folketingsvalget i 1973, da Erlendur Patursson ble valgt. Partiet har siden vært representert i flere valgperioder. Tjóðveldisflokkurin har aldri vært assosiert med noe dansk parti, men har samarbeidet med grønlandske selvstyrepolitikere i Folketinget.
Bankkrisen på Færøyene forsuret forholdet mellom Færøyene og Danmark, og Tjóðveldisflokkurin og de andre selvstyrepartiene vant lagtingsvalget i 1998. Selvstyrepartiene dannet «suverenitetslandsstyret» med Høgni Hoydal som landsstyremann for selvstyre og lovsaker. Landsstyret måtte gi opp målet om en ny folkeavstemning, men i årene som fulgte ble hjemmestyret på Færøyene tilført større myndighet og fikk medvirkningsrett i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Partiet endret formelt navn fra Tjóðveldisflokkurin til Tjóðveldi under landsmøtet den 14. september 2007.
Partiledere Erlendur Patursson 1948–1986 Signar á Brúnni 1986–1990 Finnbogi Ísakson 1990–1993 Hergeir Nielsen 1993–1994 Heini O. Heinesen 1994–2000 Høgni Hoydal 2000–2024 Sirið Stenberg 2024–d.d.
Valghistorikk Lagtingsvalg År Stemmer Mandater#% 1950 1 145 9,8 1954 3 028 23,8 1958 3 323 23,9 1962 3 281 21,6 1966 3 529 20,0 1970 3 963 21,9 1974 4 461 22,5 1978 4 614 20,3 1980 4 415 19,0 1984 4 921 19,5 1988 5 520 19,2 1990 4 178 14,7 1994 3 501 13,7 1998 6 584 23,8 2002 7 229 23,7 2004 6 890 21,7 2008 7 238 23,3 2011 5 584 18,3 2015 6 681 20,8 2019 6 127 18,1 2022 6 057 17,7 2026 6 143 17,4
Folketingsvalg År Stemmer Mandater#% 1973 3 312 25,1 1975 3 563 25,7 1977 3 057 18,7 1979 3 886 20,8 1981 3 441 20,7 1984 3 646 19,9 1987 3 478 15,7 1988 4 690 20,5 1990 2 377 13,3 1994 1 798 9,4 1998 4 325 20,9 2001 6 578 24,9 2005 6 301 25,3 2007 5 849 25,4 2011 3 998 19,4 2015 5 730 24,5 2019 4 830 18,6 2022 4 927 18,1 2026 3 887 13,4
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Politiske partier på Færøyene Kategori:Politiske partier etablert i 1948 Kategori:1948 på Færøyene Kategori:Portal:Færøyene/artikler