Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK) er et av Forsvarets profesjonelle musikkorps organisert i Forsvarets musikk. Korpset har 39 fast ansatte musikere. Orkesteret er etablert i Oslo.
Korpset deltar ved parader og seremonier som arrangeres av Kongehuset, regjeringen og Forsvaret og har representasjons-oppgaver både i Norge og utlandet. I tillegg har korpset konsertvirksomhet i Oslo-området, i både egen og andre institusjoners regi.
Korpset spiller i flere genre, klassisk og samtidsmusikk, så vel som jazz og populærmusikk. FSMK engasjerer på prosjektbasis både norske og utenlandske anerkjente dirigenter.
Historie thumb|2. brigades musikkorps på Karl Johans gate ved Slottet i Oslo tidlig på 1900-tallet. Da Hæren ble inndelt i brigader i 1817, fikk hver infanteribrigade 19 musikere, 23 fra 1880. Korps tilknyttet Hæren ble kalt Brigademusikken til 1918, seinere Divisjonsmusikken.snl.no: «Forsvarets musikk» thumb|I flere norske byer var det musikkpaviljonger der folk kunne høre levende musikk, blant annet fra Forsvarets musikkorps. Bildet viser musikkpaviiljongen i Bjølsenparken i Oslo omkring 1920. Ved Hærordningen av 1817, som trådte i kraft den 1. januar 1818, ble det blant annet bestemt at 2den Agerhusiske Brigade skulle ha et musikkorps, og navnet ble 2. Brigades musikkorps. I 1918 ble brigadene omdøpt til divisjoner, og følgelig ble korpsets navn endret til 2. Divisjons Musikkorps, et navn som korpset hadde frem til 1953, hvor inndelingen i divisjoner ble forlatt og korpset omdøpt til Forsvarets Stabsmusikkorps.
Militærmusikken i Norge har røtter helt tilbake til 1600-tallet da «Piberne» (fløytistene) sammen med «Tamburene» (trommeslagerne) utgjorde den først form for militærmusikkorps. I 1641 hadde alle kompanier sine signalister, tamburer, pibere, trompetere og etter hvert waldhornister, som dannet mindre ensembler. Ensemblene opptrådte med forskjellige typer signaler og fanfarer ved militære operasjoner og seremonier, og hadde sin tilknytning til Akershus festning. I 1818 fikk vi militære ensembler i likhet med dagens musikkorps.
Korpset har i disse snart 200 år, spilt en viktig faktor i musikklivet i Oslo (Kristiania). På 1800-tallet var Militærmusikken et viktig innslag i bybildet, med sine konserter i byens «promenadestrøk». Musikken var så populær at da «promenadestrøkene» ble flyttet til andre deler av byen, ble militærmusikken flyttet etter og nye musikkpaviljonger bygget. En av hovedårsakene til korpset popularitet på 1800-tallet, var at det var det eneste orkester man hadde mulighet til å høre utenom dansemusikken på lørdagskvelden og gatemusikantene. På 1800-tallet var Brigademusikken også den eneste institusjonen for utdannelse i musikk i Kristiania. De aller fleste kjente, norske komponister fra denne tiden var elever og musikere ved korpset, eller ble undervist av musikerne. Johan Svendsen var ved korpset fra 1856 til 1862, og Johan Halvorsen fra 1881 til 1883. Flere av korpsets instruktører og sjefer ble sentrale skikkelser i norsk musikkmiljø, som italieneren Paolo Sperati (1821-1884) hvis ledelse gav korpset et musikalsk oppsving, og komponisten Ole Olsen (1850-1927) som var en av Kristianias kanskje mest fremtredende musikkpersonligheter og var en produktiv komponist. Et annet navn som fikk stor musikalsk betydning for korpset var Johannes Hanssen (1874-1967) som var sjef og dirigent fra 1926 til 1934. Hanssen skapte seg også et navn som komponist, og er kanskje mest kjent for Valdresmarsj (1904). I 1940 ble korpset utsatt for meget sterkt press fra okkupantene, som med korpsets hjelp ville innynde seg hos befolkningen. Både sjefen Alfred Evensen (1883-1942), og musikerne nektet å medvirke, med det resultat at musikerne ble suspendert uten lønn og Evensen arrestert.
Etter frigjøringen i 1945 ble korpset gjenopprettet med Johannes Hanssen som sjef og dirigent det første året, med midlertidig engasjerte musikere. Forsvaret var opptatt av å vise sitt blide ansikt i fredsvåren, men hadde også planer om å nedlegge korpset etter en tid. Korpset ble imidlertid opprettholdt, og Bjarne Ormstad (1904–1955) overtok som sjef og dirigent i 1946. Han hadde stillingen til sin død i 1955. Fra årene 1955 og til i dag har korpset hatt en rekke sjefer og marsjførere, og flere militære administrative sjefer. Nåværende sjef er major Edwin Gustoff. Kunstnerisk leder er fagdirektør Andreas Hanson. Tamburmajor er tidligere sjef Tommy Markhus Kristoffersen.
Vaktparade Vår, sommer og høst går Stabsmusikken en rekke vaktparader i Oslo som går fra Akershus festning til Det kongelige slott. Den leder frem til slottet og hovedavløsningen mellom de av- og påtroppende vaktstyrker i Hans Majestet Kongens Garde under vaktbytte klokken 1330.
Instruktører/Sjefer/Dirigenter
1854–1884: Paolo Sperati 1878–1884: Aschem 1884–1906: Christian Alme 1907–1920: Lauritz Gundersen 1907–1908: Carl L. Andersen 1884–1920: Ole Olsen 1920–1925: Wilhelm Fredrik Gomnæs 1925: Christian Nielsen 1926–1934: Johannes Hanssen 1934–1942: Alfred Evensen 1945–1946: Johannes Hanssen 1946–1955: Bjarne Ormstad 1957–1973: Bjarne Thorleif Larssen 1973–1981: Ole Henning Johannesen 1981–1989: Bjørn Mellemberg
Militære sjefer
1989: Bjørn Gunnar Throndsen 1990–1991: Kjell Olav Martinsen 1991–1994: Viggo Strømsnes 1994–1996: Kjell Olav Martinsen 1996–1997: Geir Andreassen 1998–2001: Kjell Erik Kalbakk 2001–2002: Nils Skarra 2002: Tony Isaksen 2003: Kjell Tobiassen 2003: Sissel Gutterød 2003–2004: Bjørn Beverli 2005–2006: Bjørnar Brække 2006–2007: Endre Knutsen 2007–2008: Cathrine Tunes 2008–2010: Tommy Kristoffersen 2010–2012: Rune Wiik 2012–2013: Pål Magnussen 2013–2015: Ståle Johan Hortman 2015–2018: Sten Kristian Brath 2018–2020: Pål Magnussen 2021–: Edwin Pinilla Gustoff
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Forsvarets fellestjenester Kategori:Norske musikkorps Kategori:Musikkorps i Oslo Kategori:Militære musikkorps