Minnesota Vikings er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Minneapolis, Minnesota. Laget er et medlem av National Football League (NFL), hvor de spiller i National Football Conference i divisjonen NFC North. Vikings var et ekspansjonslag i NFL i 1960 og spilte sin første sesong i 1961. Laget er oppkalt etter vikingene i Skandinavia, som reflekterer den store skandinavisk-amerikanske kulturen i Minnesota. Laget spiller hjemmekamper i U.S. Bank Stadium i Downtown East i Minneapolis.
Vikings har et sammenlagresultat på , den høyeste seierprosenten i seriespill og i serie- og sluttspill kombinert blant lag i NFL som aldri har vunnet et Super Bowl, og har også flest turer til sluttspillet, flest divisjonstitler og (delt med Buffalo Bills) turer til Super Bowl. De har også flest conference-titler av lag som aldri har vunnet et Super Bowl, og er ett av fire (med Pittsburgh Steelers, Denver Broncos og Los Angeles Rams) som har nådd conference championships hvert tiår siden 1970-tallet.
Historie
Profesjonell fotball i Minneapolis-Saint Paul-området ("Twin Cities") begynte med Minneapolis Marines/Red Jackets, et NFL-lag som spilte på 1920- og 30-tallet. Et nytt profesjonelt lag dukket ikke opp i området før i august 1959, da forretningsmennene Bill Boyer, H.P. Skoglund og Max Winter ble tildelt et lag i den nye American Football League (AFL). Fem måneder senere, i januar 1960, etter press fra NFL, gikk eiergruppen sammen med Bernard H. Ridder Jr. tilbake på avtalen med AFL og ble tildelt NFLs 14 lag, som begynte å spille i 1961. Ole Haugsrud ble lagt til i eiergruppen fordi han på 20-tallet hadde solgt Duluth Eskimos tilbake til ligaen mot 10 % i et fremtidig lag i Minnesota. Laget fra Haugsruds tidligere high school, Central High School i Superior, Wisconsin, ble også kalt Vikings og hadde et lignende uniformdesign og lagfarger.
Mellom lagets første sesong i og spilte laget hjemmekamper i Metropolitan Stadium i Bloomington. Vikings holdt treningsleir om sommeren ved Bemidji State University fra 1961 til 1965. I 1996 ble treningsleiren flyttet til Minnesota State University i Mankato. Treningsleiren ved Minnesota State var en av de lengstvarende treningsleirene i NFL og huskes som en del av lagets storhetstid. Vikings spilte hjemmekamper i Hubert H. Humphrey Metrodome i Minneapolis fra 1982 til 2013. Vikings spilte sin siste hjemmekamp i Metrodome den 29. desember 2013, da de slo Detroit Lions 14-13 i sesongavslutningen.
Siden lagets første sesong i 1961 har Vikings hatt en av de høyeste seierprosentene i NFL. Per 2021 har laget vunnet minst tre kamper i hver sesong, med unntak av 1962, og er ett av bare syv lag i NFL med minst 15 seiere i et seriespill. Vikings har vunnet en NFL Championship, i 1969, før ligaen slo seg sammen med American Football League (AFL). Siden sammenslåingen i 1970 har laget kvalifisert seg til sluttspillet 28 ganger, tredje mest i ligaen (bak Dallas Cowboys og Pittsburgh Steelers). Laget har spilt i Super Bowl IV, VIII, IX, og XI, men har ikke vunnet noen av dem. De har også tapt de siste seks NFC Championship-kampene siden 1978. Laget har 15 medlemmer i Pro Football Hall of Fame.
1960-tallet Laget fikk navnet Minnesota Vikings den 27. september 1960; navnet skulle reflektere Minnesotas posisjon som et senter for skandinavisk-amerikansk kultur. Vikings startet en energisk markedsføringskampanje fra begynnelsen av som førte til nesten 26 000 solgte sesongkort og et gjennomsnittlig tilskertall på 34 586, 85% av Metropolitan Stadiums kapasitet på 40 800, den første sesongen. Met Stadim ble eventuelt utvidet til 47 900. Bert Rose, tidligere Public Relations Director for Los Angeles Rams, ble valgt som lagets første General Manager. Jakten på en hovedtrener gikk gjennom flere kandidater, som Ara Parseghian, hovedtrener ved Northwestern Wildcats, assistent ved philadelphia Eagles Nick Skoric og Bud Grant, som da holdt til i CFL, men det var Eagles quarterback Norm Van Brocklin som fikk jobben 18. januar 1961. Van Brocklin hadde nettopp avsluttet spillerkarrieren sin med en seier mot Green Bay Packers i NFL Championship Game 1960.
thumb|upright|Hovedtrener Bud Grant (1967–1983 og 1985) upright|thumb|Vikings tapte 23-7 mot Chiefs i Super Bowl IV.
Som et nytt lag fikk Vikings første pick totalt i NFLs draft i 1961, hvor de plukket opp running back Tommy Mason fra Tulane. I sin første seriespillkamp slo Vikings Chicago Bears 37-13 i sesongåpningen i . Laget tapte sine neste syv kamper og avsluttet sesongen 3-11. Vikings fortsatte 60-tallet med flere dårlige sesonger, og hadde et sammenlagtresultat for tiåret på 32-59-7, med kun én positiv sesong (8-5-1 i ).
7. mars 1967 byttet Vikings quarterback Fran Tarkenton til New York Giants mot et draft pick i første og andre runde i 1967, et i første runde i 1968 og et i andre runde i 1969. Med disse plukket Minnesota opp Clinton Jones og Bob Grim i 1967, Ron Yary i 1968 og Ed White i 1969. 10. mars 1067 ble Bud Grant ansatt som erstatning for Van Brocklin, som hadde sagt opp 11. februar 1967. Grant hadde tidligere ledet Winnipeg Blue Bombers til fire Grey Cup Championships på ti år i Canadian Football League. På slutten av 60-tallet hadde Vikings bygget opp et sterkt forsvar som ble kjent som Purple People Eaters, ledet av Alan Page, Carl Eller, Gary Larsen og Jim Marshall. Forsvaret sikret Vikings sin første Central Division-tittel i , og sin første tur til sluttspillet.
I avsluttet Vikings sesongen 12-2. Laget vant 12 kamper på rad etter å ha tapt i sesongåpningen mot New York Giants, som var den lengste seierrekken i én sesong på 35 år. Vikings slo Cleveland Browns 27-7 i det siste NFL Championship før sammenslåingen den 4. januar 1970 i Metropolitan Stadium. Vikings ble det første expansion-laget i moderne NFL som vant et NFL Championship Game, og tjente med det en plass i Super Bowl IV; Vikings tapte derimot 23-7 mot Kansas City Chiefs. Sesongens MVP ble Joe Kapp, som kastet syv touchdowns mot Baltimore Colts - som fremdeles er en NFL-rekord; Kapp nektet derimot å ta imot prisen med begrunnelsen "There is not one most valuable Viking... there are 40 most valuable Vikings!"
1970-tallet Laget fortsatte å dominere i (da i den nye NFC Central-divisjonen) og , og nådde sluttspillet begge årene. I 1971 vant Alan page NFL Most Valuable Player Award, utdelt av Associated Press. Han var den første forsvarsspilleren som fikk prisen.
left|thumb|Vikings sin kjente Purple People Eaters defensive line stopper Rams i divisjonsrunden i 1977.
27. januar 1972 byttet Vikings Norm Snead, Bob Grim, Vince Clements samt et pick i første runde i 1972 og 1973 til New York Giants for å få tilbake Fran Tarkenton. Til tross for at Tarkenton og WR John Gilliam forbedret lagets pasningsspill avsluttet Vikings sesongen 7-7. 19. februar 1973 døde medeieren Bill Boyer, og ble erstattet i lagets styre med svigersønnen Jack Steele.
Vikings vant de første ni kampene sine i og avsluttet sesongen 12-2. Ved slutten av sesongen nådde de lagets andre Super Bowl, Super Bowl VIII, hvor de tapte mot Miami Dolphins 24-7 i Rice Stadium i Houston, Texas.
Vikings vant igjen divisjonstittelen i med et sesongresultat på 10-4. I sluttspillet kom Vikings ut på toppen mot St. Louis Cardinals 30–14 og Los Angeles Rams 14–10 i et kjølig Metropolitan Stadium. Vikings spilte i sitt andre Super Bowl på rad, Super Bowl IX (tredje totalt), hvor de igjen tapte, denne gangen mot Pittsburgh Steelers 16-6 i Tulane Stadium i New Orleans den 12. januar 1975.
Bak Tarkenton og running back Chuck Foreman startet Vikings -sesongen med to seiere på rad, og sikret enda en divisjonstittel. Vikings nådde sluttspillet, men tapte mot Dallas Cowboys 17-14 etter en kontroversiell touchdownpasning fra Cowboys sin quarterback Roger Staubach til wide receiver Drew Pearson som senere ble kjent som en Hail Mary. Scoringen ble kontroversiell fordi mange mente at Pearson dyttet bort Vikings sin defensive back Nate Wright, som ville vært en pass interference. Etter at det ble klart at der ikke ble dømt en penalty kastet tilskuerne søppel på banen i flere minutter. En whiskeyflaske traff dommeren Armen Terzian som ble slått i svime.
Vikings nådde Super Bowl XI, lagets tredje Super Bowl (fjerde totalt) på fire år, hvor de møtte Oakland Raiders i Rose Bowl i Pasadena, California den 9. januar 1977. Vikings tapte nok en gang, 32-14.
I vant Vikings divisjonstittelen i Central Division med et sammenlagtresultat på 9-5 og gikk videre til sitt fjerde NFC Championship på fem år, men tapte mot Dallas Cowboys, som gikk videre til å vinne Super Bowl, 23-6 i Texas Stadium.
Vikings nådde knapt sluttspillet i med et sesongresultat på 8-7-1, men ble slått ut tidlig av Rams 34-10 i Los Angeles, som tidligere hadde tapt mot Vikings i lagenes fire siste møter i sluttspillet (i 1969, '74, '76 og '77). Quarterback Fran Tarkenton pensjonerte seg etter sesongen, og holdt da ligarekorder for pasningsforsøk (6 467), completions (3 686), yards (47 003) og touchdowns (342).
I desember 1979 ble byggingen av Hubert H. Humphrey Metrodome begynt i Minneapolis.
1980-tallet 15. mai 1981 flyttet Vikings inn i et nytt bygg i Eden Prairie, med lagets kontorer, garderober og treningsområde. Komplekset fikk navnet "Winter Park", etter Max Winter, en av grunnleggerne av Vikings som var lagets president fra 1965 til 1987. Vikings spilte sin siste kamp i Metropolitan Stadium den 20. desember, -sesongens siste kamp, hvor de tapte 10-6 mot Kansas City Chiefs.
thumb|upright|"Two-minute" Tommy Kramer (1977–1989)
Vikings spilte sin første kamp i det nye stadionet i en sesongoppkjøringskamp i mot Seattle Seahawks den 21. august 1982, hvor Minnesota vant 7-3. Joe Senser scoret den første touchdownen i Metrodome etter en 11 yard-pasning fra Tommy Kramer. Den første seriespillkampen i Metrodome var åpningskampen i 1982 den 12. september, hvor Vikings slo Tampa Bay 17-10. Året markerte begynnelsen på Joey Browners tiårige periode som en dominerende defensive back i NFL. Vikings slo St. Louis Cardinals 28-10 den 6. august 1983 i Wembley Stadium i London i den første internasjonale kampen i NFL.
Bud Grant pensjonerte seg 27. januar 1984, med et sammenlagtresultat på 151-87-5 (.632) i 17 sesonger med laget, som han ledet til 12 sluttspill, 11 divisjonstitler, og fire Super Bowls. Les Steckel, som var offensive assistant med Vikings i fem sesonger, ble lagets tredje hovedtrener. Steckel, som kom til Vikings i 1979 etter å ha vært en assistent med 49ers, var den yngste hovedtreneren i NFL i 1984, 38 år gammel. Vikings tapte 13 kamper i Steckels første sesong, lagets dårligste resultat noensinne, og etter at han fikk sparken etter sesongen kom Bud Grant tilbake den 18. desember 1984 for å bli Vikings sin hovedtrener igjen.
6. januar 1986, etter -sesongen, pensjonerte Bud Grant seg igjen, denne gangen permanent. Da han pensjonerte seg var han den 6. mest vellykkede hovedtreneren i NFLs historie med 168 seiere, inkludert kamper i sluttspillet. I 18 sesonger ledet han Vikings til et sammenlagtresultat på 158-96-5 i seriespill. Assistant Coach for Vikings Jerry Burns ble utpekt til lagets fjerde hovedtrener 7. januar 1986. Han hadde vært vikings sin offensive coordinator fra 1968 til 1985, en periode hvor laget vant 11 divisjonstitler og nådde fire Super Bowls. I sin første sesong, bak NFL Comeback Player of the Year Tommy Kramer, gikk Vikings 9-7, deres første positive sesong på fire år. 2. august 1986 ble Fran Tarkenton den første spilleren som hadde tilbragt mesteparten av sin karriere med Vikings som fikk en plass i Pro Football Hall of Fame.