thumb|right|SO3C Seamew kunne også utstyres med flottører Curtiss SO3C Seamew var et to-seters amerikansk maritimt rekognoseringsfly.
Flyet ble utviklet for å erstatte SOC Seagull, og kunne utstyres med hjul eller flottører for bruk både fra skip og fra land. Den første varianten ble under betegnelsen SO3C-1 operativ fra juli 1942, og ble produsert i 300 eksemplarer. Den neste produksjonsvarianten var SO3C-2, som ble produsert i et antall av 456 fly, og var utstyrt for bruk fra hangarskip. En lettere variant med kraftigere motor ble produsert fra slutten av 1943 som SO3C-3, men bare 39 fly ble produsert av denne før produksjonen stanset helt i januar 1944.
SO3C-2 Seamew ble også brukt av Fleet Air Arm under betegnelsen Seamew Mk I. Men tvil om flyets egenskaper gjorde at flytypen i Storbritannia stort sett ble brukt for trening, og flytypen ble faset ut av tjeneste i slutten av 1944.
Spesifikasjoner
Dimensjoner Seamew Mk I ( sjøfly ) Vingespenn 11,58 m Lengde 11,23 m Høyde 4,57 m Vingeareale 26,94 m² Tomvekt 1 943 kg Ytelser Topphastighet 277 km/t Maksimal lastet vekt 2 599 kg Annet Motor 1× Ranger SVG-770-8 stempelmotor (600 hk) Bestykning 1× 7,92 mm mitraljøse 1× 12,7 mm mitraljøse Våpenlast 2× 45 kg bomber, eller 2× synkeminer.
Eksterne lenker Curtiss SO3C Seamew
Kategori:Rekognoseringsfly Kategori:Fly fra andre verdenskrig Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy Kategori:Sjøfly Kategori:Curtiss-luftfartøy