Kjemperør (Arundo donax) er en sumpplante i gressfamilien med uvanlig lange stengler. Hele planten kan bli opptil 10 meter høy, men 5-6 meter er vanlig. Diameteren på de hule stenglene kan være opptil 3 centimeter. Bladene er dolkeformede med avsmalende spiss. Fargen er grågrønn med en liten dusk ved basen. De blir 30 til 60 centimeter lange og 2-6 centimeter brede. Bladene er festet i et karakteristisk ledd på stenglen. Stenglene minner mye om bambus med sine ledd, men er noe mykere og mer smidige.
Planten blomstrer på sensommeren med lange, fjæraktige blomster, ikke ulikt takrør. Frøene er sjelden fruktbare, og planten formerer seg først og fremst gjennom rotskudd. Røttene danner tette matter som kan trenge opptil én meter ned i jorda. Mattene brekker ofte opp under flom. Løsrevne stengler med røtter slår lett rot på egnede steder.Mackenzie, A. (2004): Giant Reed. Fra The Weed Workers' Handbook , C. Harrington and A. Hayes (red.). side 92-93
Voksested Kjemperør er blitt dyrket i flere tusen år i Asia, Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten, men hvor den opprinnelig kommer fra, er omdiskutert. Formeringen er hovedsakelig vegetativ, og det er derfor lite genetisk variasjon. Studier av den økologiske nisjen tyder på at de dyrkede og naturaliserte plantene stammer fra sørbredden av Det kaspiske hav, Sør-Iran eller Indusdalen.
I middelhavslandene er kjemperør helt naturalisert. Her fins det i tillegg naturlig vekst av tre mer småvokste arter i slekten Arundo.
Kjemperør blir nå dyrket og er naturalisert mange steder i verden. I California har den skapt store problemer ettersom de tette bestandene fortrenger naturlig vegetasjon, og er arnested for branner. Kjemperør tåler godt at omgivelsene brenner med jevne mellomrom, i motsetning til den opprinnelige vegetasjonen som ikke er tilpasset hyppige branner. Den er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.
Bruk av kjemperør Bruk av kjemperør går tilbake til antikken. De gamle egypterne gravla sine døde pakket i bladene, og stenglene har blitt brukt til stativer, spydskaft, fiskestenger og tilsvarende tilbake så langt man kjenner. Panfløyter lages tradisjonelt av kjemperør, og rørene brukes også som flis til treblåseinstrumenter. Stenglene inneholder en del silisiumdioksid, noe som gjør dem uvanlig slitesterke. Kjemperør har vært brukt til å lage spaserstokker. Ved normal bruk kan en slik stokk holde seg i flere hundre år, noe som vel må sies å være bra for en gresstengel.
Kjemperør produserer svært mye biomasse per areal. En italiensk studie som gikk over ti år, viste en gjennomsnittlig netto energiproduksjon på 637 GJ per ha og år. Planten er svært tilpasningsdyktig til ulike vekstforhold, og en ser for seg at den kan bli en viktig kilde for bioenergi.
Referanser
thumb
Eksterne lenker
Kategori:Gressfamilien Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste Kategori:Asias flora Kategori:Afrikas flora Kategori:Europas flora Kategori:Libanons flora Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753