Markveien (Oslo)

Se pekerside for flere forekomster av Markveien.

Markveien er ei av de sentrale gatene på Grünerløkka i Oslo. Gata er en drøy kilometer lang og går omtrent rett nord/sør. Den starter ved Sannergata i nord og ender opp ved Søndre gate, der den går over i Ankerbrua over Akerselva.

Markveien har navnet sitt fra den tida det ikke var særlig bebyggelse mellom Akerselva og Trondheimsveien. Området blei brukt som beitemark for slaktedyr som skulle inn til byen. Før fantes det også ei gate med navn Markveien på Kampen. Ved byutvidelsen i 1879 blei denne omdøpt til Nannestadgata.

De øverste kvartalene består av klassisk leiegårdsbebyggelse fra 1880- og 1890-tallet. Stadig flere av disse gårdene har nå kontorer og forretninger i første etasje. Omtrent midtveis i øvre del passerer gata på baksida av Paulus kirke med den lille parken Paulus' plass. Kvartalene her inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.

Markveien utgjør så vestsida av parken Olaf Ryes plass, og herfra og nedover er den den sentrale handlegata på Grünerløkka.

På 1960-tallet var det planer om storstilt sanering av deler av Grünerløkka, blant annet med en motorvei tvers gjennom området. Grünerbygg-kvartalet har som utgangspunkt en reguleringsplan fra 1971, som baserer seg på denne tanken. Planen førte til stor motstand lokalt. Blant annet blei Grünerløkka leieboerforening stifta med hovedoppgave å arbeide mot sanering og motorvei og for byfornyelse. Det kom over 200 protester mot planen, som gikk helt til Kommunaldepartementet for godkjenning.

Da rivinga av den opprinnelige bebyggelsen tok til høsten 1977, kom det til demonstrasjoner og forsøk på å stoppe arbeidene. Dette lyktes ikke, og det nye kvartalet blei bygd. Protestene bidrog imidlertid til at planene om videre sanering av leiegårdskvartalene blei forlatt, og en gikk over til å fornye og modernisere de eksisterende gårdene.

Bygninger i Markveien NrBildeBeskrivelse 1 Markveien 1|100px|bottom Bolig- og forretningsgård byggemeldt 1897 av murmester Paul Kristensen for egen regning. Fire etasjer i pusset og upusset tegl. En slags hjørnebygning i krysset mellom Markveien, Schleppegrells gate og Øvrefoss, med fire flater ut mot gatene. Fredet. 2 Markveien 2|100px|bottom Diagonalt over krysset fra nr. 1 er denne spisse hjørnegården, en bolig- og forretningsgård tegnet av Sigurd Gulbransen og oppført på slutten av 1800-tallet. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fredet. 3 Markveien 3|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Erik Fjeld) byggemeldt 1895 for byggmester Christian Kirkaas. Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Fredet. 4 Markveien 4|100px|bottom Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet nedenfor Schleppegrells gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fredet sammen med en bakgårdsbygning. 5 Markveien 5|100px|bottom Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fredet sammen med en bakgårdsbygning. 6 Markveien 6|100px|bottom Bolig og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet ved Paulus’ plass oppført 1892. Fire etasjer samt kjelleretasje i pusset tegl. Brukket hjørne med tårnhjelm med takterrasse. Fredet. 7 Markveien 7|100px|bottom Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1892 på hjørnet ved Grünerstubben). Fire etasjer (og kjelleretasje) i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med tårnhjelm med takterrasse. Fredet. 9 Markveien 9|100px|bottom Boliggård (ark. Balthazar Lange) oppført 1894 på nedsiden av Grünerstubben. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, brukket hjørne. Fredet. 11 Markveien 11|100px|bottom Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal tegnet av Ole Hansen. Fire etasjer med pusset fasade som ser ut til å ha blitt forenklet i forhold til det opprinnelige. Fredet. 12 Markveien 12|100px|bottom Boliggård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1890 for snekkermester Peder Berntsen. Hjørnegård på nedsiden av Paulus’ plass. Fire etasjer i pusset tegl. Loftsetasje innredet for beboelse 1985. Brukket hjørnet, tårnhjelm med takterrasse. Fredet. 13 Markveien 13|100px|bottom Fredet boliggård (ark. M. Nielsen) fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fredningen omfatter også bakgårdsbygningen, som har nr. 15. 14 Markveien 14|100px|bottom Boliggård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1890 for byggmester O. Nilsen. Fire etasjer i pusset tegl. Tilbygg på baksiden fra 1958. Fredet. 16 Markveien 16|100px|bottom Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet nedenfor Seilduksgata. Fire etasjer i pusset og upusset tegl (kvaderpuss i første, for øvrig upusset med staffering i puss) samt loftsetasje. Rikt utsmykket fasade. Brukket hjørne med forretningsinngang. Fredet. 18 Markveien 18|100px|bottom Fredet boliggård (ark. N.M. Larsen) fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl. 20 Markveien 20|100px|bottom Fredet boliggård (ark. Rudolf Haeselich) fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl. 21 Markveien 21|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. 22 Markveien 22|100px|bottom Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal. 22A (mot Markveien) har fire etasjer i pusset tegl smat loftsetasje. I bakgården (også fredet) står nr. 22B. 23 Markveien 23|100px|bottom Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. 24 Markveien 24|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1890 på hjørnet nedenfor Helgesens gate. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med forretningsinngang. Listeført. 25 Markveien 25|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet ved Helgesens gate. Ved begynnelsen av krigen bodde jødiske Philip Samuel Watchman, som drev en kunst- og antikvitetsforretning i Tordenskiolds gate, her sammen med sin kone Florence og deres adoptivsønnen Arthur. De tre ble sendt til Auschwitz og drept der 1. desember 1942. Tre snublesteiner til minne om dem er satt ned i fortauet ved denne adressen. 26 Markveien 26|100px|bottom Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1890. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Listeført. 27 Markveien 27|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet nedenfor Helgesens gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne med forretningsinngang. 28 Markveien 28|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Gården mot Markveien er 28A og den i bakgården 28B. I 28A åpnet den 17. desember 1895 en filial av Kristiania Kooperative Selskab, fra 1896 et selvstendig foretak og fra 1916 del av Kristiania Samvirkelag.

I en leilighet i andre etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske maleren og fyrbøteren Adolf Kraast, hans kone Rakel Lea og deres to døtre. Rakel Lea og døtrene klarte å flykte til Sverige, mens Adolf ble drept i Auschwitz i 1942 like etter ankomsten. Han er minnet med en snublestein i fortauet utenfor. Snublesteiner er også satt ned for den jødiske maleren og treskjæreren Samuel Dabrosin og hans kone Lina, som bodde i tredje etasje og ble sendt til Auschwitz, mens deres tre barn klarte å flykte til Sverige. 29 Markveien 29|100px|bottom En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført. 30 Markveien 30|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. 30A (mot Markveien) har fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. I bakgården er 30B, 30C og 30D. 31 Markveien 31|100px|bottom En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført. 32 Markveien 32|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Tre etasjer med pusset fasade som stilmessig fremstår som nyklassisisme/funkis, forenklet i forhold til 1890-årenes fasader og med stiliserte pilasterimitasjoner. Gården mot Markveien har nr. 32A og 32B, mens 32C, 32D, 32E og 32F er å finne i bakgården. 33 Markveien 33|100px|bottom En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene. Fire etasjer i pusset tegl. Listeført. 34 Markveien 34|100px|bottom Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer med pusset fasade. 35 Markveien 35|100px|bottom Grünerbyggkvartalet, der Nordre gate 16 (Becker) helt i sørøst er eneste gjenværende hus fra før 1970-årene. Rundt 1940 stod det murgårder i nr. 35, 37 og 39 samt et industribygg i mur i nr. 41, og det var en full rekke av murbygg langs Fossveien og inn i Nordre gate. I nr. 39 stod en leiegård i fire etasjer som brant ned 27. mars 1969. Det ble besluttet å sanere kvartalet, og arbeidet med å gjennomføre reguleringsplanen av 1971 kulminerte i 1977 med et opprør som gjerne kalles «Slaget om Grünerløkka», hvoretter nesten hele kvartalet ble revet. Et kjøpesenter (ark. Kåre Lid og Per Nybø) med nr. 35 ble oppført i 1979 og dekker hele strekket fra Sofienberggata ned til Nordre gate 16. Bak dette er det oppført terrasseblokker (ark. Anker & Hølaas) med adresse Sofienberggata 7 (samt andre blokker i nr. 3 og 5). Saneringen av hele kvartaler i området avtok etter dette. 38 Markveien 38|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Karl Høie) oppført 1894. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. 38B er en fløy innover i bakgården. Listeført. 42 Markveien 42|100px|bottom Adressen omfatter flere bygg. Gården mot Markveien (A og B) ble tegnet av Karl Høie og oppført i 1895. Den har fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen og ellers boliger. Listeført sammen med 42C, 42D og 42E.

Bakgårdsbygningen 42C skal være Grünerløkkas eldste gjenværende bygg, oppført rundt 1850. Bygget ble i branntakst av 1876 beskrevet som «En dels 2 Etages, dels een Etages med forhøyet Loft fra nyt af opført uforsikkret Bageribygning.» Det ble gjennomført endringer i tråd med byggemelding av 1883. Her var det bakeri fra 1876 til 1980. I nyere tid keramikkverksted.