mini|Fransk frimerke frå 1919 tileigna barn gjort foreldrelause av første verdskrigen. 1919 (romartal MCMXIX) var siste året i 1910-åra. Det blir rekna som mellomkrigstida.
Hendingar mini|1919 var året Afghanistan fekk sjølvstende, og er minna (som 1298) på det afghanske riksvåpenet. Utlandet 5. januar: Spartakusopprøret braut ut etter sosialistiske demonstrasjonar i Berlin. 11. januar: Romania annekterte Transylvania. 13. januar: Spartakusopprøret tok slutt då arbeiderkomiteane i Berlin avblåste generalstreiken. 16. januar: Forbodstida i USA tok til etter at det attande tillegget til den amerikanske grunnloven blei vedteke. 21. januar: Det første irske parlamentet kom saman i Dublin. Republikken Irland reknar dette som sin grunnleggingsdag. 3. februar: Sovjetiske styrkar okkuperte Ukraina. 14. februar: Den polsk-sovjetiske krigen braut ut. 23. februar: Benito Mussolini grunnla det italienske fascistpartiet. 28. februar: Amanullah khan blei konge av Afghanistan. 2. mai: Eit kommunistisk opprør i München blei slått ned. 3. mai: Amanullah khan gjekk til åtak mot styresmaktene i Britisk India. 28. juni: Første verdskrigen. Versaillestraktaten blei underskriven. 31. juli: Weimarkonstitusjonen blei innført i Tyskland. 19. august: Afghanistan fekk sjølvstende frå Storbritannia. 26. september: Matilde Camus, spansk forfattar og lyrikar
Hanso Schotanus à Steringa Idzerda starta regulær kringkasting frå den Haag i Nederland.
Namibia blei mandatområde under Sør-Afrikasambandet på oppdrag frå Folkeforbundet.
Noreg 1. januar: Amta blei døypte om til fylke, og amtmannen blei no kalla fylkesmann. 20. juni: Åttetimarsdagen blei lovfesta. 5. oktober: Brennevinsforbodet av 1916 fekk fleirtal i folkeavstemning.
Lerum Fabrikker vart flytta frå den veglause byga Sørheim i Luster til Sogndal, og starta eit industrieventyr i den vesle bygda.
Fødde mini|Pete Seeger i 1986
1. januar: Per Håland, norsk journalist 5. mars: Helge Seip, norsk politikar og journalist 3. mai: Pete Seeger, USA-amerikansk visesongar 29. juni: Johannes Heggland, norsk forfattar 20. juli: Edmund Hillary, newzealandsk fjellklatrar 30. august: Joachim Rønneberg, norsk journalist og soldat 8. september: Johan Kvandal, norsk musikar og komponist 11. oktober: Art Blakey, USA-amerikansk jazzmusikar 17. oktober: Zhao Ziyang, kinesisk statsministar 22. oktober: Doris Lessing, britisk forfattar 26. oktober: Muhammed Reza Pahlavi, iransk statsleiar 4. desember: Lawrence Stone, britisk historikar
Døde mini|Liket av den falne opprørsleiaren Emiliano Zapata framsynt i Cuautla
6. januar: Theodore Roosevelt, president i USA og nobelprisvinnar 15. januar: Karl Liebknecht, tysk politikar (avretta) Rosa Luxemburg, tysk politikar (avretta) 22. januar: Carl Larsson, svensk målar 29. januar: Richard Bergh, svensk målar 12. februar: Harold Gilman, britisk målar 10. april: Emiliano Zapata, meksikansk opprørar (fall) 16. april: Anders Nicolai Kiær, norsk statistikar 30. juni: John William Strutt, britisk fysikar og nobelprisvinnar 15. juli: Emil Fischer, tysk kjemikar og nobelprisvinnar 9. august: Ernst Haeckel, tysk biolog 11. august: Andrew Carnegie, skotsk-amerikansk forretningsmann og filantrop 13. oktober: Karl Gjellerup, dansk forfattar og nobelprisvinnar 15. november: Alfred Werner, tysk kjemikar og nobelprisvinnar 3. desember: Auguste Renoir, fransk målar